Fra kapittel 7

….. Jeg så på ham med åpen munn og store øyne. Han løftet det ene øyebrynet litt spørrende igjen, med et smil.

–  Det hele handler om bevegelse, sa han. Å bevege noe er å gi det liv. Det er slik jeg blir skapt. Dag for dag, sekund for sekund.

For at noe som helst skal kunne få liv, og bli en del av meg, livet ditt, så må det settes i bevegelse. Du må gjøre noe for å få bilen til å rulle fremover. Du må sette den i gir.

Han imiterte en sjåfør som satte en bil i gir.

–  Å dele, for eksempel, er å sette i bevegelse. Når du deler noe med andre så gir du det liv. Deler du sinne med noen, vil sinnet ditt få liv. Det vil ekspandere og speiles tilbake til deg.

Du vil få det tilbake i full monn. Og da har du gitt det eget liv, og du kan ikke kontrollere det lengre. For det vil ekspandere også blant andre mennesker, ute av kontroll for deg.

Han festet blikket hardt i meg.

–  Likedan hvis du deler noe godt med andre. Glede, for eksempel. Gleden vil også få eget liv og speiles tilbake på deg, samtidig som det ekspanderer og begir seg ut blant andre mennesker. Skjønner du?

–  Jeg tror det, sa jeg. Jeg forsto i hvert fall prinsippet.

– Bra. Men du har misforstått en del vesentlige ting.

–  Å, sa jeg bare.

–  Jo, du, og mange andre mennesker, nøyer dere med å skape og sende ut ønsker. Ønsker er vel og bra. Det meste her i verden starter med et ønske om noe, et behov. Men de speiles tilbake som ønsker. Ønskene blir skapt, men de får ikke liv, de blir ikke noe annet enn ønsker.

Du starter bilen med et ønske, men du setter den ikke i gir. For å sette bilen i gir så må du utføre en handling, skape en bevegelse. Du må gjøre et valg. Et valg er aktivt, i motsetning til et ønske, som er passivt.

–  Ja vel? Jeg visste ikke om jeg skulle være bekymret eller glad.

……..

–  Det som forundrer meg er at du har en tendens til å forbli i ønsket når det gjelder ting du virkelig har lyst på i livet ditt. Uten å gjøre noe mer med det. Uten å sette det i bevegelse. Mens alt det du ikke ønsker deg, ja det setter du fart i. Det gir du liv og deler med mange andre. Det er noe selv ikke jeg forstår, sa han og sukket.

Jeg nikket, og forsto. I hvert fall litt mer enn tidligere, og jeg følte meg litt skamfull. Igjen.

–  Når du mener, altså etablerer et faktum om, at verden er fæl, så viser verden seg som fæl, fortsatte han.

.  Men hvis du mener, og dermed etablerer et faktum som sier at verden er god, så viser verden seg som god. Den ytre verden speiler din indre verden. Dette har vismenn hevdet siden tidenes morgen, uten at særlig mange har brydd seg nevneverdig med det.

Men prøv å huske dette:

–  Når du setter deg ned og venter på glede, så setter gleden seg ned og venter på deg. Og når du gjør noe for å bli glad, så vil gleden gjøre noe for å komme til deg.

Han holdt opp pekefingeren igjen:

–  Og ikke minst: Hvis du våger å satse på livet, så vil livet våge å satse på deg!

De blå øynene hans boret seg inn i mine. Han smilte, reiste seg og tok på seg hatt og frakk.

–  Verre er det egentlig ikke, min venn, sa han. Klappet meg på skulderen, ønsket meg en fin dag videre, og gikk sin vei.